Strikking

har eksistert mye lenger enn du kanskje tror. Biter av strikkede plagg har blitt funnet i arkeologiske utgravninger i Egypt og er datert til ca 1000 etter Kristus. Det betyr at strikkekunsten iallefall er mer enn 1000 år gammel.


Strikking, i industriell sammenheng kalt trikotasje, er en metode eller h√•ndarbeids-teknikk for √• lage tekstiler av garn ved hjelp av strikkepinner. Strikkingen foreg√•r ved at man har en rekke av garnl√łkker, kalt masker, p√• en strikkepinne og bruker en annen strikkepinne til √• dra garnet gjennom en maske og derved lage en ny maske p√• den andre pinnen. Mange forskjellige typer garn, strikkepinner og strikketeknikker kan brukes for √• framstille ulike stikkede strukturer som uansett teknikk best√•r av l√łkker tredd gjennom hverandre. Strikking kan ogs√• gj√łres p√• strikkemaskin.


Andre dialektuttrykk for strikking er binding, bunding og sp√łt, sp√łting. En kunne fortsatt m√łte ¬ęsp√łtakjerringer¬Ľ p√• torget i Stavanger, som solgte klesplagg fra egen produksjon til litt utp√• 1980-tallet. Profesjonelle strikkere har gjennomg√•tt en fire√•rig utdannelse.


Til tross for at strikketeknikker er kjent og tildels fortsatt i bruk over det meste av verden, synes det som om en i dag regner strikking for en skandinavisk sysselsetting og spesialitet. Dette kan henge sammen med at en del spesielle strikkem√łnstre og -m√•ter, som regnes for avanserte, trolig ble utviklet her. Selbuvottene er av norsk opprinnelse, men det er ikke √•ttebladsrosa selv om mange tror det. Strikking av klesplagg var en viktig faktor i selvbergingen. Mange steder ble ull fra egne sauer kardet, spunnet, eventuelt farget og strikket til gensere, jakker, vamser og lignende. Lokalt ble der gjerne utviklet m√łnsters√¶rtrekk, slik som selburose, som fortsatt brukes.


Tilsynelatende var det ikke stort utviklingspotensiale for nye strikketeknikker inn p√• 1900-tallet. En kunne strikke duker som s√• heklede ut, barneplagg med alskens utsmykninger, sokker med hel, votter med fingerhull eller strikket i ett, jakker i finstrikk, grovstrikk, flerfoldige m√łnstre ‚Äď og en hadde en felles terminologi med forkortelser, som gjorde det mulig √• lage oppskrifter uten √• skrive dem ut som b√łker. En enkel strikkeoppskrift kan ‚Äď med liten illustrasjon ‚Äď plasseres p√• en A4-side brettet i to, mens den samme oppskriften uten forkortelser for luftmaske(lm.), rett (r), vrang (vr), osv pluss en del andre forklaringer p√• felles kjente grep, glatt ville krevd et eget album alene.


Strikking var en aktivitet som ble ut√łvd av begge kj√łnn fram til ca. 1900, da det ble en mer kvinnedominert syssel. For at tjenestefolk p√• g√•rdene i enkelte distrikter ikke skulle g√• ¬ęgjerandslause¬Ľ (uten noe √• gj√łre), var de vanligvis utstyrt med en pose med garn og strikkeutstyr slik at de kunne g√• og strikke sokker samtidig. Omkring 1970-tallet ble en ny metode for m√łnsterstrikk introdusert. Den innebar at en tvinnet sammen garn av forskjellig farge, slik at en deretter kunne kutte ut den f√łrste og strikke videre til en igjen skulle skifte farge. Overlappingen holdt godt nok n√•r den ble tre ‚Äď fire masker. En kunne dermed strikke inn fargede motiver ¬ęp√• √łyem√•l¬Ľ, samtidig som en fikk et plagg med gode bruksegenskaper. B√łker om denne teknikken er fortsatt √• f√•, men populariteten er avtatt.


Et problemomr√•de for tradisjonell m√łnsterstrikk i flere farger, var at de fargede tr√•dene m√•tte ¬ęf√łlge med¬Ľ p√• innsiden av plagget, og ofte ble hengende i l√łkker som hengte seg opp i knapper og lignende, med m√łnsterendringer som synlig resultat. Teknikkene for √• unng√• dette var krevende, og ble vanligvis ikke brukt. Plaggene ble ofte svekket i overgang fra en farge til en annen, ved at de bare hang i enkle l√łkker, og en avslitt tr√•d innebar da stor rakning og mye reparasjonsarbeid.


En √łvet strikker kan strikke jevne flater, gjennombrutte m√łnstre, flerfargede ting, legge til ekstra tykkelse i plagg, legge inn og ta ut fargefelter i m√łnstre og tilpasse plaggdeler slik at de er lette √• sy sammen til slutt. Alt dette var en del av tradisjonell kunnskap en vanskelig kan si n√•r oppsto. Omkring 1970-80-√•rene ble strikk en del av enkelte ungdomskulturer (H√łnsestrikk og restegarnsutnyttelse) som en del av ¬ętilbake til naturen¬Ľ. Senere har en sett at plagg med folkloristiske motiver har v√¶rt introdusert p√• catwalkene i Paris av blant andre Per Spook og norske designere og produsenter som Oleana har solide salgstall. Datateknikk har medf√łrt at dagens strikkemaskiner kan levere m√łnstre som knapt var mulig √• f√• fram f√łr, med tr√•dtykkelser som gj√łr at stoffene lar seg sammenligne med vevnad.



Strikkeprosessen

F√łr man kan begynne √• strikke m√• man legge opp masker. Antallet masker som m√• legges opp, varier med hvilken strikkefasthet garnet har, pinnetykkelse og √łnsket st√łrrelse p√• produktet man vil strikke. Strikkingen foreg√•r ved at den ene strikkepinnen blir brukt til √• dra garnet gjennom en maske p√• den andre pinnen. Den nye masken lar en da gli over p√• den pinnen en strikker med og man fortsetter med dette til man har n√•dd enden av pinnen. Hovedsakelig er det to m√•ter √• strikke p√•, frem og tilbake og rundstrikk. N√•r det strikkes fram og tilbake, snus arbeidet n√•r man har kommet til enden av pinnen og man fortsetter √• strikke p√• den andre siden av strikket√łyet. N√•r det strikkes rundstrikk, brukes en strikkepinne der to korte pinner er forbundet av en wire av plast. Rundstrikkingen er s√łml√łs og resulterer i en tube der radene ligger over hverandre som i en spiral. Arbeidet avsluttes ved at det felles av og forskjellige strikkede deler eventuelt monteres sammen, som for eksempel ermer og bol.



Strikkefasthet

Strikkefastheten er antall masker og rader som m√• til for √• f√• en lapp som m√•ler 10x10 centimeter. Strikkefastheten er som regel oppgitt p√• garnbanderolen. Hvis det for eksempel st√•r 26 masker x 30 rader med pinne nummer 3, vil det si at man m√• ha 26 masker i bredden og 30 rader i (glattstrikk) i h√łyden p√• pinne nummer 3 for √• f√• 10x10 centimeter. Fordelen med strikkefasthet, er at det blir enklere √• overholde spesifikke m√•l b√•de hvis man f√łlger en strikkeoppskrift eller om man lager oppskrifter eller setter sammen strikkem√łnstre selv. N√•r man skal begynne p√• et nytt arbeid er det derfor en fordel √• sjekke strikkefasheten f√łrst, ved √• lage en pr√łve. Hvis pr√łven blir st√łrre (eller mindre) enn beregnet, kan man rette det opp ved √• g√• ned (eller opp) med en eller flere pinnetykkelser.



Verkt√ły

Strikkepinner

Pinner blir produsert i mange forskjellige materialer, men de vanligste er metall, plast, tre og bambus. Pinnene kommer i forskjellig tykkelser, m√•lt i millimeter og de kan v√¶re alt fra 1.5 millimeter til opptil flere centimeter tykke. Det vanligste er imidlertid mellom 2 og 10 millimeter. Dette innvirker ogs√• p√• strikkefastheten og hver garntype har som regel oppgitt et anbefalt pinnenummer. N√•r strikket√łyet snues, eller en har fullf√łrt en runde p√• rundpinne, har en gjort ferdig en omgang.


Strikkepinnene fyller tre funksjoner:

  • De maskene det skal strikkes med m√• holdes fast p√• en pinne slik at de ikke faller av. Hvis man mister masker, vil dette f√łre til at arbeidet kan begynne √• rakne, eller at hull kan oppst√•.
  • Pinnene brukes til √• strikke videre med de (aktive) maskene som man har lagret p√• den ene pinnen.
  • Strikket√łyet m√• tilf√łres nytt garn for at man skal kunne danne nye masker slik at arbeidet vokser. Dette skjer ved at man strikker maskene over p√• en annen pinne (vanligvis av samme tykkelse), slik at man f√•r en ny rad med (aktive) masker.

Rette pinner

N√•r man strikker med to rette pinner, strikkes det fram og tilbake, det vil si at strikket√łyet snus i enden av hver omgang. Rettpinner er to glatte strikkepinner med en stopper i hver ende slik at maskene ikke glir av. Det er imidlertid vanlig √• bruke str√łmpepinner(se under) til de samme form√•lene. Rette pinner er vanligvis mellom 25 og 40 centimeter lange.


Flettepinne

Flettepinnen er en kort pinne med en knekk eller liten bue p√• midten. Den blir benyttet i strikkem√łnstre der dekoren dannes av forskjellige masker og teknikker i stedet for forskjellige farger. Dette gjelder for eksempel de mange forskjellige typene av fletter som benyttes i Aranm√łnstre. Flettepinnen brukes til √• holde masker til side, mens andre strikkes. For √• lage en enkel flette kan du for eksempel sette maske 1, 2 og 3 p√• flettepinnen og la den henge foran arbeidet uten √• strikke dem, strikke maske 4, 5 og 6, f√łr du strikker maske 1, 2 og 3. Med denne teknikken dannes det en forskyvning av masker i strikket√łyet som er sv√¶rt dekorativ n√•r det gjentas med jevne mellomrom.


Rundpinner

Rundpinner brukes til √• strikke rundt og danner en s√łml√łs tube. N√•r man skal strikke rundt legges det opp masker p√• en pinne p√• samme m√•te som n√•r du strikker fram og tilbake, men i stedet for √• snu strikket√łyet og begynne p√• neste rad, strikkes raden sammen ved hjelp av rundpinnen slik at oppleggskanten danner en sirkel. Dette gj√łr at alle radene legger seg opp√• hverandre, som en spiral. Rundpinner er to korte pinner som er forbundet med en wire, som regel av plast eller gummi. Det er lengden p√• wiren som avgj√łr hvor stor tube du kan strikke. Lengden p√• rundpinner varierer som regel mellom 40 og 80 centimeter. Hvis wiren er kortere enn 40 centimeter, vil det etter hvert bli vanskelig √• h√•ndtere pinnene. Til strikkearbeider som er mindre enn dette, bruker man derfor som regel str√łmpepinner.


Str√łmpepinner

Str√łmpepinner er sett p√• fem rette pinner som vanligvis er mellom 15 og 20 centimeter lange. I motsetning til vanlige rettpinner er str√łmpepinnene svakt spisset i begge ender. N√•r en strikker, er fire av de fem pinnene i bruk i strikket√łyet (som om de utgj√łr en rundpinne) mens den femte brukes til √• strikke med. Str√łmpepinner brukes som regel til √• strikke mindre arbeider som for eksempel ermer, ullsokker, votter og barnet√ły.



Garn

Garnn√łster

Garn kommer i utallige varianter og tilbyr et vell av muligheter. De aller fleste garn for strikking kommer i n√łster. Hvert n√łste blir solgt med et merke ‚Äď en garnbanderol ‚Äď som opplyser om fiberinnhold, vekt, hvor mange meter garn n√łstet inneholder, strikkefasthet og vaskeinstrukser. Dessuten st√•r der et todelt fargenummer, der f√łrste del er selve fargen, mens sluttsifrene markerer innfargingspartiet. Spesielt for naturstoffer, vil en kunne oppleve at to garnpartier, med n√łyaktig samme r√•stoffvekt innfarget i samme veskemengde og fargestoff i samme kjele, og for√łvrig behandlet likt, f√•r nyanseforskjeller. Slike blir lett synlige som overganger p√• st√łrre strikkeplagg. Strikkere har derfor gjerne en avtale med butikken om √• ha reservert litt ekstra garn i tilfelle behov.


Garntyper

Hovedsakelig deles strikkegarn inn i tre grupper: Garn fra dyr, garn fra planter og syntetisk garn. Vi får garn fra mange forskjellige dyr, som for eksempel sau, geit (geiteragg til sokker, og myk Kashmir-ull fra angorageiter), kanin (angora), hund, kamel, lama, alpakka, yak og qiviut-garn fra moskus. Alle disse dyrenes pels har lange fibre som egner seg for spinning til ullgarn.


Noen plantefibre som brukes til garn er lin, hamp, bomull, bambus, jute og fibre fra bananblader og soya. Vi bruker også fibre fra cellulose som kommer fra trær til å lage blant annet viskose. Syntetisk garn blir laget på fabrikker, ofte av plaststoffer. Av disse får vi garn som er laget av blant annet polyester og akryl.



Strikketeknikker og strikkem√łnstre

F√łr man begynner p√• et strikkeprosjekt m√• man ha en oppskrift. Oppskriften hvorteller f√łlgende:


  • Hvordan legge opp masker
  • Hvor mange masker skal legges opp
  • Strikkefasthet
  • Rette masker eller vrange masker
  • Hvor mange omganger skal man gjenta m√łnsteret
  • Hvordan lese diagrammer
  • Hvordan avslutte, og eventuelt montere plaget

Grunnleggende strikketeknikker viser hvordan man gj√łr dette, og ikke minst hvordan man leser strikkeoppskrifter.


Noen viktige elementer man b√łr tenke p√• f√łr man begynner √• strikke er:


  • Oppleggsmasker eller oppleggsmetoder
  • √ėke masker eller minske masker
  • Avfelling
  • Rett eller vrang
  • Glattstrikk p√• rettsiden
  • Glattstrikk p√• vrangsiden
  • Perlestrikk
  • Rillestrikk

Kilde: Wikipedia